Topografisk har Helgøya en optimal form med tanke på solinnstråling og drenering. Sammen med næringsrik jord har dette gitt grunnlag for bosetting og dyrking av mat i årtusener. De første menneskene slo seg ned på Helgøya i yngre steinalder, for 5000 år siden.
I det eneste tjernet på Helgøya, Åstjernet, har man funnet rester av kornslaget bygg som stammer fra den tiden. Det er også gjort funn av redskaper som flintdolker og steinøkser fra denne perioden.
Du er fremdeles midt i matfatet hva kornproduksjon og andre landbruksprodukter angår. Her er det mange driftige bønder som vet å utnytte øyas ressurser. Mjøsområdet er et av de beste stedene i landet for dyrking av matkorn, grunnet godt jordsmonn og stabilt klima.
Helgøya er plukket ut til å være med i et nasjonalt prosjekt (Utvalge Kulturlandskap) der det utøves en spesiell forvaltning for å ivareta kulturlandskap med store kulturhistoriske og biologiske verdier.
Mange varmekjære arter har sin innergrense på Østlandet nettopp her. Et eksempel på dette er eiketreet, den tåler dårlig vinterkulde. En av de blomstene som rangeres vakrest i vår flora, er orkideen. Bygda er rik på orkideer, her finner man 22 ulike typer, av totalt 36 viltvoksende i Norge. Det er også et faktum at det er en opphopning av såkalte klosterplanter på Nes, og i aller størst grad på Helgøya. Vi vet at Helgøya var under Mariakirken i Oslo, og at det derfor har vært et klostervesen her.
(Unik flora langs Biestien – bilde: Helgøya Bie v/ Rakel Berg)
(Unik flora langs Biestien – bilde: Helgøya Bie v/ Rakel Berg)