Den 2. august 1856 ble Skibladner sjøsatt. Siden har skipet vært i trafikk på Mjøsa og gått i rute mellom Eidsvoll og Lillehammer.

Skibladner er et nasjonalt og internasjonalt kulturhistorisk minne og en av Norges ledende severdigheter. Skipet er i våre dager først og fremst turistskip. Skibladner gjør det mulig for de reisende å oppleve mjøslandskapet slik det bør sees — fra sjøsiden. Selv om skipet skovler seg fram med bra fart, tar turen selvsagt lengre tid enn med tog eller bil. Men desto bedre tid har du til å suge inn naturinntrykk og til å se på skipets blankpussede detaljer.

Rutesesongen i 2022 blir fra 21. juni til og med 14. august.

I denne perioden kjører Skibladner til Tingnes på søndager. Da er det mulig å ta med sykelen på Skibladner og bruke dagen til å sykle på Nes & Helgøya. Alternativ forhåndsbestiller du en leiesykkel fra turistkontoret i Tingnes. Bruk kartet på denne siden til å planlegge din egen opplevelsesdag!

Mellom brufoten og friluftsområdet Skurven, på Helgøya, finner du den nyanlagte Skredderstustien. En opplevelses-sti for hele familien. Stien er fortsatt i utvikling og langs stien finner du mange morsomme stoppepunkt som Trehotellet, Klatrekunsten og Helgøya’s egen monolitt. Stien er tett knyttet til historien om Toftes Gave, Norges første barnevernsinstitusjon som lå på gården Sund nedre, rett overfor der båthavna er nå. De opprinnelige bygningene står fortsatt der og an sees. Grupper kan be om omvisning og i løpet av sommeren blir det organisert vandringer med guide langs stien, der historien formidles. Stien, inkl badeplassene og gapahuken som ligger langs stien, er åpen for alle.

Kontakt:
Historiske Toftes Gave
v/ Hildwin Scheffer
tlf: 470 27 600
post@infoteket.no

Gapahuk ved Skredderstustien
Gapahuk ved Skredderstustien

 

Helleristningene på Steinsodden.
Ca 1,5 kilometer vest-nordvest for Ringsaker kirke, stikker en odde ut i Mjøsa. Dette er et område som er rikt på kulturminner. På selve odden ligger helleristningsfeltet. Helleristningene er hugget inn på en stor steinblokk som måler 6 x 4,5 meter og er 3 meter høy. Så mye som 16 elger er avbildet på steinen. Risset inn av menneskene som holdt til ved Mjøsa i steinalderen (for 5000-6000 år siden). På grunn av forvitringen av steinen er det bygd et tretak over hele flyttblokka.

Mjøskastellet
Rett utenfor odden ligger Mjøskastellet på en holme. Steinsholmen er et perfekt mål for en ettermiddags- eller søndagstur. Det er et lett terreng som egner seg for alle, og man kommer seg tørrskodd over til holmen på våren før vannstanden stiger. Sesongen varer som oftest bare omkring tre måneder, fra ca. mars til mai.

Mjøskastellet var den største tårnbygningen i Norge fra middelalderen. Tårnet skal ha vært minst fem etasjer, eller over ti meter høyt. I dag synes bare deler av murene og to kjellervinduer.

I høymiddelalderen pågikk en tilspisset økonomisk konflikt mellom konge- og kirkemakt. Kastellet ble bygd før år 1234, og skal ha blitt anlagt av kongen Håkon Håkonsen, som var i konflikt med kirkemakta på Domkirkeodden. Antakelig ble beliggenheten valgt fordi det var et ypperlig sted å kunne kontrollere ferdselen opp og ned langs Mjøsa fra. I senmiddelalderen skal kastellet også ha blitt brukt som statsfengsel.

Området der helleristningene ligger er sør for Moelv. Hvordna du kommer dit finner du på DNT’s ut.no 

I siste halvdel av 1800-tallet ble det anlagt to store kalkovner i Bergevika på Helgøya. Fjell ble sprengt ut like ovenfor Bergevika og fraktet på skinneganger nedover til ovnene. Disse ovnene er 10-12 meter høye og kan også sees i dag. Kalken ble fraktet med egne kalkbåter til brygger rundt hele Mjøsa.

Det har vært drift ved kalkovnene helt fram til 1950. Kalkovnene ble i kulturminneåret 2000 kåret til Ringsakers beste kulturminne.

I nasjonal sammenheng er Ringsaker kirke ved sin størrelse og autentisitet et enestående historisk monument. Det er en av de kun 5 basilikaer i Norge er den eldste kirke i Ringsaker kommune. Den basilikale og eldste delen (hovedskip og to sideskip) er bygget ca. 1150 i Romansk stil (rundbuestil). Ved slutten av 1200-tallet ble kirka utvidet med tverrskip og en utvidelse av koret – og nå slår gotikken inn med spissere buer.

Tårnet fra 1684 bygget av Iver Helmen fra Gran, 64 meter over bakken er et av de 5 høyeste i Norge

Kirkas fremste klenodium er det tredelte alterskapet laget i Antwerpen ca. 1520. Alterskapet har over 120 utskårne figurer, malerier på begge sider, og er karakterisert som det mest fremragende stykke førreformatorisk kirkekunst i Norge.

I Ringsaker kirke er hvert eneste hundreår fra 1100-tallet til og med 2000-tallet representert i selve bygget og gjennom kirkekunst fra hvert hundreår. De fleste stilepoker gjennom kirkas snart 900-årige liv viser igjen i kirka: Den romanske rundbuestilen, gotikken, renessansen, barokken og empiren.

Map loading, please wait ...

Ved siden av å være en av landets mest interessante middelalderbygninger, er Ringsaker kirke i bruk som sognekirke med ukentlige gudstjenester og andre kirkelige handlinger – på samme måte i dag som for 850 år siden.

Alter tavle Ringsaker kirke Alter tavle Ringsaker kirke (foto: Ringsaker kirke)

Gården Nedre Sund er en av de eldste på Helgøya. I 1877 ble gården kjøpt av grosserer Andreas Tofte fra Christiania. Her skulle det bygges et hjem for «vandartede og forvillede» gutter. Det var i hovedsak gutter fra hovedstaden som kom hit, men gutter fra hele Østlandsområdet har nok vært truet med Toftes Gave, som institusjonen ble hetende.
Toftes Gave regnes som Norges første barnevernsinstitusjon. I perioden 1878 – 1949 tilbrakte 3200 gutter store deler av ungdomstida si her.

Bygningsmassen i tunet ble tegnet av arkitekt Georg Andreas Bull, bror til den enda mer kjente fiolinisten Ole Bull. Mesteparten av disse husene står her den dag i dag.

Da guttehjemmet ble nedlagt i 1949, var det fremdeles Oslo kommune som eide gården, og den ble da omgjort til et hjem for psykisk utviklingshemmede. I 1991 overtok Ringsaker kommune Nedre Sund, og den er i dag en del av tjenestetilbudet i Nes omsorgsdistrikt.

Få steder her i landet har en så lang og spennende historie som Helgøya. Allerede lenge før Norge ble samlet til ett rike, er øya nevnt i sagaen. Med sin strategiske beliggenhet midt i det bredeste av Mjøsa, og kanskje ikke minst på grunn av sitt gode jordbruk, ble Helgøya en ettertraktet eiendom. I Halvdan Svarte sin saga, nedskrevet av Snorre Sturlasson, får vi for første gang høre om Helgøya i skriftlige kilder. Vi hører om konflikt og slag mellom kong Øystein som hadde sitt kongssete på Hovinsholm, og Halvdan Svarte. Ute på Hovinsholmen på sydspissen av Helgøya, finnes spennende spor etter forfedrene våre. Her er en stor gravhaug og et interessant anlegg. På Hovinsholm lå også fylkeshovet, der de norrøne guder var midtpunkt under vikingtidas rituelle handlinger.

Et hov lå også der hvor middelalderkirken Nes kirke ligger, på andre sida av Nessundet.

På sykkelturen din vil du ganske sikkert se klokketårn som pryder mange gårdstun. Hedmarken er et av områdene der utbredelsen av klokketårn er størst; alle store gårder hadde matklokke med staselig tårn. På bildet vises klokketårnet på Hoel gård (bilde: Hoel gård), nær Tingnes.

Byggetradisjonen med matklokker ble utbredt i første halvdel av 1800-tallet. Rundt 1950 stilnet lyden fra klokkene hen i møtet med armbåndsur og rasjonalisering. Klokkene ble i sin tid brukt til å ringe inn arbeidsfolket til måltider, i tillegg ble de brukt ved spesielle anledninger som begravelser og bryllup, og også for å varsle om brann. Hver klokke hadde sin egen klang, og det sies at hestene gjenkjente klokka på sin hjemgård. I dag oppfordres det til å ringe i matklokkene 1.pinsedag, ellers har de mest funksjon som pryd, et stykke brukskunst med en unik historie.

Klokketårn på stabburet på Hoelstad gård. bilde Renée Dekker
Klokketårn på låven til Aske gård. Bilde: Renée Dekker

Få kirker i landet kan måle seg med Nes kirke (1250) når det gjelder beliggenhet. Ytterst ute på odden, der Neshalvøya ender i Mjøsa, rager spiret opp mot himmelen. Og skinnende hvit som den er, har det vært et kjært landemerke for reisende både til lands og til vanns – helt fra sagaens tid og opp til våre dager. * 

Ullinshof Kirkja en Nese er det opprinnelige navnet på Nes kirke. Navnet kommer av at det tidligere var et hov her ute, hvor det ble ofret til guden Ullin. Han var guden for rettferdighet og duellering, samt skytsguden for vekst og grøde. Den første kirken, en trekirke, ble trolig bygd like etter at kong Olav Haraldsson reiste rundt på Oplandene og kristnet folket her.

Nes kirke er bygget av kalkstein i en slags anglonormannisk-gotisk stil i 1250 og var opprinnelig en enskipet kirke dvs. en langkirke. Den ble utvidet til å bli en korskirke rundt 1700. 

To av kirkens altertavler gikk tapt i en brann i 1888. Etter gjenoppbyggingen i 1889 ble en to meter høy Kristusfigur brukt som altertavle. Dette mesterverket i gips ble skapt av billedhuggeren Mathias Skeibrok, som bodde på Nes en stund. (Mathias Skeibrok var læremesteren til den berømte billedhuggeren Gustav Vigeland.) I begynnelsen var Kristusfiguren plassert på alteret, deretter sto den på en sokkel bak dette. I 1963 ble statuen flyttet til våpenhuset. På alteret er det nå kun et enkelt kors. Veggen bak alteret har tre spissbuede blyglassvinduer.

* Fra «Kirker i Ringsaker, Gunhild Kolstad

 

Bilde: Renée Dekker

En av de vakreste utsiktene på Nes får du fra Rundhaugen, en gammel gravhaug som tilhører Hilstad gård, Retterstadvegen, Stavsjø. Bord og stoler står klar til å skaffe en herlig pauseplass for dere. Ta med matpakke og thermos og nyt utsikten! Fra Hilstad er det også en markert tursti som fører til enda et utsiktspunkt.  

Gården ‘Hilstad øvre’
Hilstad gardene, i dag delt i øvre og nedre Hilstad, har en gang vært en gard, men den ble tidlig delt i flere bruk.

A Hildistaudum het det i 1340, A Hilddisstaudum 1341, i Hildistadum 1348, i Hildastadum 1411, a Hillastadom i  1457, Hildestad, Hillestad 1570, Hellestad 1604, Hellestad, Hillestad 1723. På et gammelt skinnbrev datert juli 1654 er Hilstad brukt som navn. Det er det navnet som er brukt i alle brev og skjøter vi har fra gården svært langt tilbake i tid. Man mener at første stavelse i navnet kan komme fra mannsnavnet Hildir, men like sannsynlig kvinnenavnet Hildr eller mannsnavnet Hildurfr. Den siste stavelsen er stad. Betydningen er da kanskje Hildes sted?

Eiere:
Hele Hilstad har trolig vært et bondegods helt fra senmiddelalderen og fram til i dag. Den ble aldri solgt, tatt av eller gitt til verken kirke, konge eller adel. Det som er enda mer enestående i gardens historie er at det er meget sannsynlig at Hilstad øvre er i samme slekts eie i dag som den var i middelalderen, uten at vi kan følge hver bruker helt nøyaktig gjennom alle disse generasjonene. Det finnes uvanlig mange gamle dokumenter, såkalt skinnbrev som forteller om garden Hilstad og dens eiere i riktig gammal tid. Trondr på Hilstad er den første bruker vi vet navnet på, og han bodde på Hilstad i 1340. Dagens eier er Marthe Kristine Hilstad.

Fornminner:
Det er tre gravhauger på gårdens område. To er utgravde og ei potetbu har skåret vekk ca. 1/3 av den ene. Rester av haugen og muren av potetbu kan sees på høyre side av bjørkealeen opp til gården. Disse gravhaugene viste seg å være branngraver og funnene var bare aske og beinrester. Den tredje haugen som dere ser på, er fredet og ikke utgravd. Det er funnet en del glassperler, pilspisser og en del flintgjenstander rundt den. Denne haugen kalles Rundhaugen og det knytter seg et lokalt sagn til den. Det sier at dersom haugen blir gravd ut, vil gården brenne ned til grunnen. Haugen ble registrert første gang i 1919 av Ballestad. Rundhaugen ble satt tilbake til fordums prakt høsten 2012, slik vi vet med sikkerhet at den var på 1900 tallet. Før i tiden brukte man å spise dugurn i onner her. Det var satt ut benker og det var en sosial møteplass for naboene. Etter hvert kom industrialiseringen i yrket og det ble en ensom arbeidsplass. Haugen grodde igjen.

Gamle navn til åkrene:
Gamle navn på jorder er Stallåkern, Rundhaugjordet, Brattåkern, Engjordet, Heggelykkja eller Bikkjebettet, Flåa, Bestefaråkern, Gjerdinga, Ødegarden, Langmyra og Smiuberjet. Bikkjebettet sees i bunn av åkern. Den het i utgangspunktet Heggelykkja. Ei bikkje på nabogarden Aske østre beit en på Hilstad. For å gjøre opp for skaden fikk Hilstad øvre jordet Heggelykkja av Aske. Derav navnet Bikkjebettet.

Tekst: Marthe Kristine Hilstad