Mjøsa er Norges største innsjø, med sin lengde på 117 km og sitt areal på 365 km2 og Europas fjerde dypeste innsjø med sine 453 meter. Grunnet jordas krumning, er ikke Mjøsa så vannrett som det kan virke ved første øyesyn. Dersom du befinner deg i sør ved Minnesund og vil se Vingnesbrua i Lillehammer i nord, må du bygge et utsiktstårn som er 316 meter høyt.

Transport
I gamle dager var Mjøsa en viktigere ferdselsåre enn vegene, både sommer og vinter. Da lå Nes midt i denne ferdselsvegen, og var dermed et sentralt sted å bo. På begynnelsen av 1800-tallet hadde Mjøsa en seilflåte for varetransport på omkring 250 båter. Det første dampskipet kom i 1840, og gikk i rute mellom Minnesund og Lillehammer. Skibladner ble sjøsatt på Mjøsa i 1856. Hver sommer går den fortsatt i rutetrafikk, og passerer daglig Nessundet.

« Hamar-Kapp-ferja» ble sjøsatt i 1951, og skulle knytte bygdene og byene ved Mjøsa tettere sammen. Den kunne ta med 20 biler og 400 passasjerer. Rutebåten fikk etter hvert stor konkurranse av bilene og bussrutene, og ble nedlagt etter få års drift. Det gikk også bilferge mellom Gjøvik og Mengshol på Nes fram til 1988 da Mjøsbrua ved Moelv ble åpnet.

I 1957 ble det bygget bru over sundet mellom Nes og Helgøya, høyden på brua ble tilpasset slik at Skibladner kunne passere under. Fram til da var øyingene avhengig av båt eller islagt fjord for å komme seg til fastlandet. I sundet mellom Nes og Helgøya har det til alle tider vært behov for båttrafikk. I 1928 kom den første motoriserte ferja i drift, den kunne ta to personbiler om gangen.

Vinterstid, de årene Mjøsa var islagt, foregikk transporten på isen. Det er mange dramatiske fortellinger om overfart på isen, særlig i vårløysinga. Mest kjent er Christian Krogh sin «Paa isa paa Mjøsa» fra 1901.

En annen kjent person fra norgeshistorien som har skrevet vakre ord om Helgøya, er Henrik Wergeland. På sin egen poetiske måte, har han beskrevet det vakre Mjøslandskapet:

(REISESKIZZE 1834)

Se som to Elskende Thotn- og Stange-Stranden
i Mjøsens Speil beskuende hinanden!
Men siig mig upartisk, hvo vandt,
hvo venest er, hvo fagrest smiler?
— — —
Umuligt; thi Skjøn-Helgø hviler
imellem begge som et Elskovspant.

 

Mjøsfiske
Natt til 1.mai går startskuddet for ørretfiske i Mjøsa, og det varer ut august.  I Mjøsa finnes det storørret, altså ørret som lever på fiskediett. Den vanligste fiskemetoden for å fange storørret er trolling eller dorging. Det vil si at det fiskes fra båt der en eller flere sluker trekkes etter båten.

Det finnes 20 fiskearter i Mjøsa. I tillegg til ørret er det gjedde, abbor, mort, vederbu, brasme, sik, harr, lagsild, krøkle, lake, laua, ørekyte, nipigget stingsild, hork, steinulke og hornulke.

Vannkvalitet
Mjøsa har vært og er fremdeles drikkevannskilde for mange.
På begynnelsen av 1970-tallet var Mjøsa kraftig forurenset. Det ble da satt i gang en miljøaksjon, kalt Mjøsaksjonen, for å reduserer forurensning og sikre en trygg og bærekraftig vannforsyning til områdene rundt. Det ble bygget renseanlegg i byer og tettsteder, jordbruk og industri ble pålagt å redusere utslipp. Mjøsa ble friskmeldt, men vi må hele tiden tenke over hva vi gjør slik at vi tar godt vare på «fjorden» vår.
Vet du forresten hvorfor lokalbefolkningen kaller Mjøsa for «fjorden»? Jo, det har med overtro å gjøre, før i tida betydde det ulykke dersom man kalte innsjøen ved navnet sitt.

På bildet ser vi at mjølka ble fraktet med båt til nærmeste meieri, i likhet med andre landbruksprodukter. (Bilde: Anno Museum)
Helgøya båthavn. (Bilde: Ringsaker kommune)