Utvandringa fra Nesbygda startet i 1848. I løpet av 55 år reiste hele 2622 personer fra bygda. Hvis alle hadde reist på en gang ville bygda ha vært nesten folketom, men fordi utvandringen gikk over så mange år, ble familier berørt over 3 generasjoner. Flertallet av utvandrerne kom fra husmanns- eller arbeiderklassen. De flyttet trolig helst fra gjeldsbyrden, men også for å slippe unna standsforskjellen, eller de var eventyrlystne. Vi vet at flere emigranter tok navnet til gården de jobbet på eller bodde på husmannsplass under. Noen tok også navnet Ness etter bygda de dro fra. Bilde øverst er fra Linnerud (kred. Anno Museum)
Utvandrerne måtte først komme seg med båt til Eidsvoll, deretter med tog til Kristiania, og så båt «over dammen». De fleste nesninger havnet i Midtvesten. Det foregikk mye brevveksling mellom de som dro og de som ble igjen. De skrev om hverdagslivet sitt, og også om ting som skjedde i hjembygda. Nes kirke ble utsatt for en dramatisk brann i 1888, noe som ble nevnt i mange brev, og gjorde stort inntrykk på emigrantene. Før 1870 var det bare Nes hovedkirke og Baldishol kirke de kunne ha blitt døpt, konfirmert eller viet i, og mange hadde et nært forhold til kirken ute på neset.
Det var ikke bare men som dro. Helen Rønningen fra Helgøya utvandret til Amerika i 1882.
Bilde: Anno museum.
Bilde: Anno museum.