Forfatter: admin

Helgøya Klatrepark

Helgøya klatrepark – Moro for store og små i alle komfortsoner

Helgøya klatrepark er Innlandets største og muligens Norges vakreste klatrepark med klatre-aktiviteter mellom trærne for alle typer mennesker på alle mestringsnivåer. På Helgøya kan alle bli verdensmestere, bygge relasjoner, bli begeistret og få luftige opplevelser mellom trærne. Vi har klatreløyper i alle farger, fra gul løype for de aller minste barna, oransje løype for de litt større barna, grønn, blå, rød, fiolett, svart og til og med en svart ekstrem-løype for de super-tøffe! Ta med familien, jobben eller vennegjengen og opplev 11 forskjellige klatreløyper med cirka 150 elementer totalt. Vi har også 13 ziplines, deriblant Norges lengste i en klatrepark (430 meter).

Det er gratis å komme inn i klatreparken, mens selve klatringen er det som betales for. Selv hvis du ikke ønsker å klatre kan du fritt bevege deg i parken og benytte de mange andre aktivitetene i området, for eksempel naturstien eller en av de mange flere sykkel- og turstiene i nærheten av parken.

Mat og drikke
Når det rumler i magen ønsker Helgøya Klatrepark velkommen til et stort og flott uteområde der du kan spise og grille din egen medbragte mat. Vi har varme griller som alle fritt kan bruke. Maten kan nytes utendørs ved koselige benker og bord, med en fantastisk utsikt over Mjøsa eller inne i en stor og koselig lavvo. Vi har også et lite kioskutsalg av is, brus, sjokolade, kaffe, te og kakao.

Sikkerhet
Vi lover at alle som kommer til Helgøya klatrepark vil få en trygg og god opplæring av svært flinke, erfarne og hyggelige guider. Sikkerhet er vår høyeste prioritet og hele parken blir hvert år godkjent av Statens Jernbanetilsyn

Åpningstider og priser
Helgøya klatrepark er åpen alle helger, og i skolens ferie og fridager, fra kl. 10:00 – 17:00. Hovedsesongen er fra cirka påske til etter høstferien. Vi åpner parken for grupper utenfor åpningstidene både sommer og vinter ved bestilling.

Ta kontakt på:
– Telefon, 952 12 055
– epost, post@helgoyaklatrepark.no
– Se de ferskeste prisene på klatreparkens hjemmeside​​​​​ 

Hovelsrud Hage

På Hovelsrud er hagen tilbakeført slik den var på  1840-tallet. Her kan du vandre på grusganger, mellom bærhekker og frukttrær. Her er lysthus og fontener og Mjøsa blinker i bakgrunnen. I den lille sjarmerende gardsbutikken har du anledning til å handle gårdens produkter.

Hagen er åpen alle dager i hele juli + lørdager og søndager i juni og august kl 12-15.  På søndagene er det omvisning kl 14. Inngang kr 125 pr person. Grupper etter avtale.

Kontakt:  
Marianne Olssøn – Hovelsrud gård
Helgøyveien 960
gardspost@hovelsrud.no
www.hovelsrud.no
mob: 909 64 070

Nes kirke

Få kirker i landet kan måle seg med Nes kirke (1250) når det gjelder beliggenhet. Ytterst ute på odden, der Neshalvøya ender i Mjøsa, rager spiret opp mot himmelen. Og skinnende hvit som den er, har det vært et kjært landemerke for reisende både til lands og til vanns – helt fra sagaens tid og opp til våre dager. * 

Ullinshof Kirkja en Nese er det opprinnelige navnet på Nes kirke. Navnet kommer av at det tidligere var et hov her ute, hvor det ble ofret til guden Ullin. Han var guden for rettferdighet og duellering, samt skytsguden for vekst og grøde. Den første kirken, en trekirke, ble trolig bygd like etter at kong Olav Haraldsson reiste rundt på Oplandene og kristnet folket her.

Nes kirke er bygget av kalkstein i en slags anglonormannisk-gotisk stil i 1250 og var opprinnelig en enskipet kirke dvs. en langkirke. Den ble utvidet til å bli en korskirke rundt 1700. 

To av kirkens altertavler gikk tapt i en brann i 1888. Etter gjenoppbyggingen i 1889 ble en to meter høy Kristusfigur brukt som altertavle. Dette mesterverket i gips ble skapt av billedhuggeren Mathias Skeibrok, som bodde på Nes en stund. (Mathias Skeibrok var læremesteren til den berømte billedhuggeren Gustav Vigeland.) I begynnelsen var Kristusfiguren plassert på alteret, deretter sto den på en sokkel bak dette. I 1963 ble statuen flyttet til våpenhuset. På alteret er det nå kun et enkelt kors. Veggen bak alteret har tre spissbuede blyglassvinduer.

* Fra «Kirker i Ringsaker, Gunhild Kolstad

 

Bilde: Renée Dekker

Øya Maritim

Øya Maritim er møtestedet i Mjøsa og du finner det i idylliske Sund Båthavn på Helgøya. Vi er en sommerkro, som serverer lettere matretter og leskende drikke i sommervarmen. Bakt potet er vår signatur-rett!
Hos oss er alle velkomne, liten som stor, om du kommer vannveien eller landveien.

Mer informasjon om bl.a. åpningstider finner du på Øya Maritim sin Facebook-side.

Infoteket

Infoteket i Tingnes, er et sesongåpent turistkontor med utleie av kajakk, el-sykler og en elektrisk fiskebåt. Her kan du også kjøpe lokale smaker eller gaver. Vi har forslag for flere turer så fyll sekken med godsaker og ta en heldag i aktivitet!

​Infoteket organiserer dagsturer og guide omvisninger og kan hjelpe med leie av Bygdas veteranbuss. Vi har egne lokalkjente guider som kan bookes av grupper, og vi setter gjerne sammen en dagstur på Nes & Helgøya for dere. For åpningstider se Infotekets egen nettside: www.infoteket.no

Kontakt:
Infoteket
Tingnesvegen 796, Nes-Hedmark
post@infoteket.no
tlf. +47 47 16 59 13

Hoel gård

Historisk og herskapelig storgård, med fantastisk beliggenhet og egen Skibladnerbrygge. Hoel gård er en velrennomert arrangør av selskaper, middager, lunsjer, konserter, konferanse og spesialopplegg for 8- 160 gjester.

Til overnatting tilbyr vi 58 senger fordelt på 30 rom, med 28 bad og høy standard. Du kan bo herskapelig i Hovedbygningen, opplev romantikken i brudesuiten eller bo idyllisk ved Mjøskanten i et gammelt portnermiljø med små leiligheter og anneks. I tillegg har vi 15 rom fordelt på Sveiserboligen og Bestyrerboligen.

Kontakt:
Per Eilif Sandberg: 970 12 412
Vigdis Sandberg: 911 85 559
E-post: vertskapet@hoel-gaard.no
www.hoel-gaard.no

Kafe Nessundet

Hyggelig samlingssted ved Mjøskanten i Tingnes. Her serveres det lunsj og middagsretter, varme og kalde. Vi baker alt i disken selv, også hele bestillingskaker. Softis og kuleis serveres hele sommeren. Vi har barnekrok og egen barnedisk.

Kontakt info:
Kafe Nessundet as,
Bryggeveien 1, 2350 Nes Hedmark
Telefon: 45830495
E-post: kafe.nessundet@outlook.com

Rundhaugen

En av de vakreste utsiktene på Nes får du fra Rundhaugen, en gammel gravhaug som tilhører Hilstad gård, Retterstadvegen, Stavsjø. Bord og stoler står klar til å skaffe en herlig pauseplass for dere. Ta med matpakke og thermos og nyt utsikten! Fra Hilstad er det også en markert tursti som fører til enda et utsiktspunkt.  

Gården ‘Hilstad øvre’
Hilstad gardene, i dag delt i øvre og nedre Hilstad, har en gang vært en gard, men den ble tidlig delt i flere bruk.

A Hildistaudum het det i 1340, A Hilddisstaudum 1341, i Hildistadum 1348, i Hildastadum 1411, a Hillastadom i  1457, Hildestad, Hillestad 1570, Hellestad 1604, Hellestad, Hillestad 1723. På et gammelt skinnbrev datert juli 1654 er Hilstad brukt som navn. Det er det navnet som er brukt i alle brev og skjøter vi har fra gården svært langt tilbake i tid. Man mener at første stavelse i navnet kan komme fra mannsnavnet Hildir, men like sannsynlig kvinnenavnet Hildr eller mannsnavnet Hildurfr. Den siste stavelsen er stad. Betydningen er da kanskje Hildes sted?

Eiere:
Hele Hilstad har trolig vært et bondegods helt fra senmiddelalderen og fram til i dag. Den ble aldri solgt, tatt av eller gitt til verken kirke, konge eller adel. Det som er enda mer enestående i gardens historie er at det er meget sannsynlig at Hilstad øvre er i samme slekts eie i dag som den var i middelalderen, uten at vi kan følge hver bruker helt nøyaktig gjennom alle disse generasjonene. Det finnes uvanlig mange gamle dokumenter, såkalt skinnbrev som forteller om garden Hilstad og dens eiere i riktig gammal tid. Trondr på Hilstad er den første bruker vi vet navnet på, og han bodde på Hilstad i 1340. Dagens eier er Marthe Kristine Hilstad.

Fornminner:
Det er tre gravhauger på gårdens område. To er utgravde og ei potetbu har skåret vekk ca. 1/3 av den ene. Rester av haugen og muren av potetbu kan sees på høyre side av bjørkealeen opp til gården. Disse gravhaugene viste seg å være branngraver og funnene var bare aske og beinrester. Den tredje haugen som dere ser på, er fredet og ikke utgravd. Det er funnet en del glassperler, pilspisser og en del flintgjenstander rundt den. Denne haugen kalles Rundhaugen og det knytter seg et lokalt sagn til den. Det sier at dersom haugen blir gravd ut, vil gården brenne ned til grunnen. Haugen ble registrert første gang i 1919 av Ballestad. Rundhaugen ble satt tilbake til fordums prakt høsten 2012, slik vi vet med sikkerhet at den var på 1900 tallet. Før i tiden brukte man å spise dugurn i onner her. Det var satt ut benker og det var en sosial møteplass for naboene. Etter hvert kom industrialiseringen i yrket og det ble en ensom arbeidsplass. Haugen grodde igjen.

Gamle navn til åkrene:
Gamle navn på jorder er Stallåkern, Rundhaugjordet, Brattåkern, Engjordet, Heggelykkja eller Bikkjebettet, Flåa, Bestefaråkern, Gjerdinga, Ødegarden, Langmyra og Smiuberjet. Bikkjebettet sees i bunn av åkern. Den het i utgangspunktet Heggelykkja. Ei bikkje på nabogarden Aske østre beit en på Hilstad. For å gjøre opp for skaden fikk Hilstad øvre jordet Heggelykkja av Aske. Derav navnet Bikkjebettet.

Tekst: Marthe Kristine Hilstad