På Nes og Helgøya finner du noen av landets største solbærprodusenter. I Norge er solbær trolig blitt dyrket siden 1700-tallet, og det var klostervesenet og munkene som først startet med bærdyrking her. De hentet også inn frø og podekvister, slik at området her fikk en særstilling hva bær- og fruktdyrking angår.

Nes og Helgøya var tidligere kjent for sine frukthager, og er et av de områdene som egner seg best for fruktdyrking i Norge. De slake hellingene ned mot Mjøsa, det gode jordsmonnet og det stabile innlandsklimaet bidrar til dette. Jordbær har i hele etterkrigstida vært den viktigste bærsorten. Kise forsøksstasjon på Nes har i løpet av sine 50 års eksistens utprøvd 150 jordbærsorter. Mange år hadde bygda her egen jordbærfestival.

I 1946 ble det plantet hele 11 000 frukttrær på Nes. Men utover på 60-tallet økte importen av mer eksotisk frukt som bananer og appelsiner. Det, kombinert med dårlig avling pga frostskader etter noen kalde vintre, gjorde sitt til at mange sluttet. I dag er det igjen en økende interesser for hager, frukt- og bærdyrking. På din sykkeltur i dag vil du få se jorder med rader av bringebærbusker, jordbæråkrer og frukthager. Flere av gårdene tilbyr selvplukk i sesongen. Se etter skilt ved vegen og ta med egen beholder/bøtte!

Braastad Epler (foto: Midt i Mjøsa)
Mølstad vestre (foto: Midt i Mjøsa)

En av de vakreste utsiktene på Nes får du fra Rundhaugen, en gammel gravhaug som tilhører Hilstad gård, Retterstadvegen, Stavsjø. Bord og stoler står klar til å skaffe en herlig pauseplass for dere. Ta med matpakke og thermos og nyt utsikten! Fra Hilstad er det også en markert tursti som fører til enda et utsiktspunkt.  

Gården ‘Hilstad øvre’
Hilstad gardene, i dag delt i øvre og nedre Hilstad, har en gang vært en gard, men den ble tidlig delt i flere bruk.

A Hildistaudum het det i 1340, A Hilddisstaudum 1341, i Hildistadum 1348, i Hildastadum 1411, a Hillastadom i  1457, Hildestad, Hillestad 1570, Hellestad 1604, Hellestad, Hillestad 1723. På et gammelt skinnbrev datert juli 1654 er Hilstad brukt som navn. Det er det navnet som er brukt i alle brev og skjøter vi har fra gården svært langt tilbake i tid. Man mener at første stavelse i navnet kan komme fra mannsnavnet Hildir, men like sannsynlig kvinnenavnet Hildr eller mannsnavnet Hildurfr. Den siste stavelsen er stad. Betydningen er da kanskje Hildes sted?

Eiere:
Hele Hilstad har trolig vært et bondegods helt fra senmiddelalderen og fram til i dag. Den ble aldri solgt, tatt av eller gitt til verken kirke, konge eller adel. Det som er enda mer enestående i gardens historie er at det er meget sannsynlig at Hilstad øvre er i samme slekts eie i dag som den var i middelalderen, uten at vi kan følge hver bruker helt nøyaktig gjennom alle disse generasjonene. Det finnes uvanlig mange gamle dokumenter, såkalt skinnbrev som forteller om garden Hilstad og dens eiere i riktig gammal tid. Trondr på Hilstad er den første bruker vi vet navnet på, og han bodde på Hilstad i 1340. Dagens eier er Marthe Kristine Hilstad.

Fornminner:
Det er tre gravhauger på gårdens område. To er utgravde og ei potetbu har skåret vekk ca. 1/3 av den ene. Rester av haugen og muren av potetbu kan sees på høyre side av bjørkealeen opp til gården. Disse gravhaugene viste seg å være branngraver og funnene var bare aske og beinrester. Den tredje haugen som dere ser på, er fredet og ikke utgravd. Det er funnet en del glassperler, pilspisser og en del flintgjenstander rundt den. Denne haugen kalles Rundhaugen og det knytter seg et lokalt sagn til den. Det sier at dersom haugen blir gravd ut, vil gården brenne ned til grunnen. Haugen ble registrert første gang i 1919 av Ballestad. Rundhaugen ble satt tilbake til fordums prakt høsten 2012, slik vi vet med sikkerhet at den var på 1900 tallet. Før i tiden brukte man å spise dugurn i onner her. Det var satt ut benker og det var en sosial møteplass for naboene. Etter hvert kom industrialiseringen i yrket og det ble en ensom arbeidsplass. Haugen grodde igjen.

Gamle navn til åkrene:
Gamle navn på jorder er Stallåkern, Rundhaugjordet, Brattåkern, Engjordet, Heggelykkja eller Bikkjebettet, Flåa, Bestefaråkern, Gjerdinga, Ødegarden, Langmyra og Smiuberjet. Bikkjebettet sees i bunn av åkern. Den het i utgangspunktet Heggelykkja. Ei bikkje på nabogarden Aske østre beit en på Hilstad. For å gjøre opp for skaden fikk Hilstad øvre jordet Heggelykkja av Aske. Derav navnet Bikkjebettet.

Tekst: Marthe Kristine Hilstad