Fremstad Gård ligger i Stensengdalen ca. 3,5 km fra Kvarbergvika. Her produserer vi solbær og bringebær.
I slutten av juli og begynnelsen av august er det sesong for å plukke sine egne bringebær. Det er sjølplukk alle dager i uka. Det er mulig å kjøpe emballasje i åkeren, men du kan også bruke egne kurver, spann og bøtter.
Vi produserer også solbær av sorten Ben Tron. Den er søt og mild på smak. Solbær kan du plukke fra ca. andre uka i august.
Vi produserer også gelé av bringebær, solbær, rips, aronia, rabarbra og rognebær. Geléen selges i lokale utsalg, og kan selvfølgelig også kjøpes hos oss på gården. I tillegg til geléene selger vi også tørkede skogsopp (vi er soppsakkyndige) og tørkede urter fra egen hage.
Overnatting i eget hus på en levende gardstun. Sjølhusholdning eller bed & breakfast, oppredde senger. Overnatting på Nerlien gård egner seg spesielt godt for små grupper (inntil 12 pers), vennegjenger og storfamilier.
Til oss kan du komme på korte eller lengre opphold. Det er et ypperlig utgangspunkt for spennende aktiviteter og oppdagelser i Mjøsområdet. Vi kan og friste med egen strandlinje, badeplass og en holme man kan ro ut til. Flotte turmuligheter i flatt eller bratt terreng. Utlån av robåt, kano og kajakk.
Gardens trivelige føderådsbygning fra 1700-tallet brukes i dag til gardsovernatting. Hver etasje, i alt 3, er omgjort til utleieenhet med kjøkken, bad, tv-stue og 2 soverom. Huset har en hjemmekoselig og nostalgisk atmosfære. Her kan du få et glimt inn i tidligere generasjoners liv og virke på garden – i form av bilder, bøker, møbler og gjenstander.
Vi har helårsåpent, og tar imot gjester som har forhåndsbestilt eller som bare kommer innom.
Nerlien Gard eies og drives av Marte & Anders Røhnebæk og døtrene Birgitte, Julie, Mari og Gine.
Midt i solblanke Mjøsa ligger Helgøya, Norges største innlandsøy. Rike kambrosiluriske bergarter har gitt opphav til aktiv jordbruksdrift på hele øya. I 2018 ble Helgøya en del av satsingen Utvalgt KulturLandskap .
Utvalgte kulturlandskap i jordbruket er nasjonal satsing for å ivareta et representativt utvalg av verdifulle norske jordbrukslandskap gjennom langsiktig, frivillig samarbeid mellom det offentlige og grunneiere/rettighetshavere. Målet med ordningen er å ta vare på variasjonen i jordbrukets kulturlandskap og ivaretakelse av biologisk mangfold og kulturminner og kulturmiljøer. Grunnleggende for valg av områder er at de i størst mulig grad omfatter jordbrukslandskap med både svært store biologiske verdier og kulturhistoriske verdier.
Jordbruksdrift
Helgøya er ei typisk lavlandsbygd med et moderne jordbruk. Det dyrkes korn på en stor andel av arealet, men det er allikevel variasjonen av produksjoner som gir øya særpreg. Her er småfe, storfe og fjørfe, korn- og grasproduksjon. Det er også gode forhold for å dyrke grønnsaker, frukt og bær, samt for honningproduksjon på Helgøya.
Natur- og kulturverdier, historie og særpreg
Området har vært brukt kontinuerlig gjennom lang tid. Det er registrerte steinalderbosettinger på øya, de eldste gardene ble ryddet i eldre jernalder, og vi finner kulturspor fra ulike epoker fram til i dag. Helgøya er et område som representerer storgårdsmiljøet på Østlandet. Mange husmannsplasser og arbeiderboliger, som historisk er knyttet til gårdene, viser også en del av denne historien. Området er kalkrikt, og vi finner gamle kulturmarker som er i bruk i dag og beite- og slåttemark som fremdeles bærer preg av tidligere tiders bruk. Samtidig setter nye driftsmåter i landbruket også sitt preg på landskapet.
Opplevelser i landskapet
Helgøya er et populært reisemål for mange. Mye er allerede gjort for å tilrettelegge for opplevelser, rekreasjon og friluftsliv. Nettverket Midt i Mjøsa SA er en sammenslutning av ulike tilbydere av produkter og landbruksbasert reiseliv på Nes og Helgøya. Langs opplevelsesvegen Midt i Mjøsa finner du et tilbudt av produkter, kultur og opplevelser. Det arrangeres guidede turer i regi av både Infoteket i Tingnes og Turistforeningen.
Helleristningene på Steinsodden.
Ca 1,5 kilometer vest-nordvest for Ringsaker kirke, stikker en odde ut i Mjøsa. Dette er et område som er rikt på kulturminner. På selve odden ligger helleristningsfeltet. Helleristningene er hugget inn på en stor steinblokk som måler 6 x 4,5 meter og er 3 meter høy. Så mye som 16 elger er avbildet på steinen. Risset inn av menneskene som holdt til ved Mjøsa i steinalderen (for 5000-6000 år siden). På grunn av forvitringen av steinen er det bygd et tretak over hele flyttblokka.
Mjøskastellet Rett utenfor odden ligger Mjøskastellet på en holme. Steinsholmen er et perfekt mål for en ettermiddags- eller søndagstur. Det er et lett terreng som egner seg for alle, og man kommer seg tørrskodd over til holmen på våren før vannstanden stiger. Sesongen varer som oftest bare omkring tre måneder, fra ca. mars til mai.
Mjøskastellet var den største tårnbygningen i Norge fra middelalderen. Tårnet skal ha vært minst fem etasjer, eller over ti meter høyt. I dag synes bare deler av murene og to kjellervinduer.
I høymiddelalderen pågikk en tilspisset økonomisk konflikt mellom konge- og kirkemakt. Kastellet ble bygd før år 1234, og skal ha blitt anlagt av kongen Håkon Håkonsen, som var i konflikt med kirkemakta på Domkirkeodden. Antakelig ble beliggenheten valgt fordi det var et ypperlig sted å kunne kontrollere ferdselen opp og ned langs Mjøsa fra. I senmiddelalderen skal kastellet også ha blitt brukt som statsfengsel.
Området der helleristningene ligger er sør for Moelv. Hvordna du kommer dit finner du på DNT’s ut.no
Prøysenhuset ligger idyllisk til i skogen rett på oversiden av husmannsplassen Prøysen. Huset er tegnet av Snøhetta i et formspråk som harmonerer med naturen rundt. Inne i huset finner man Kafé Julie, en innholdsrik prøysenbutikk, utstilling, Prøysenscena og flere aktivitetsrom. I aktivitetsrommene legges det til rette for ulike alderstilpassede aktiviteter, som snekkerverksted, skriveverksted, lesing og lek. I tillegg er det en bakerovn i kaféen og her vil det ofte foregå prøyseninspirert baking.
Butikken
Når du går inn i Prøysenhuset, er butikken det første som møter deg. Her kan du finne gaver som kan glede alt fra de aller minste, til ekte Prøysennerder.
Utstillingen ‘Livets runde’
Utstillingen inne i Prøysenhuset er delt i tre deler og utgjør sammen med Prøysenhusets aktivitetsprogram og formidlere et levende hus. Formidlingen gjøres innenfor, om, av og med alle sjangrene Prøysen så mesterlig behersket og lekte seg med.
Prøysenstua
Husmannsplassen Prøysen hørte til garden Hjelmstad og ligger langs Prestvegen. Prøysen var som andre husmannsplasser, omtrent 15 mål jord og er i dag tilbakeført til opprinnelig utseende. Fjøs og låve er kopier av det tidligere anlegget, men stua er opprinnelig og står nå som den gjorde på 1920-tallet. Om sommeren er det daglige omvisninger i Prøysenstua.
Topografisk har Helgøya en optimal form med tanke på solinnstråling og drenering. Sammen med næringsrik jord har dette gitt grunnlag for bosetting og dyrking av mat i årtusener. De første menneskene slo seg ned på Helgøya i yngre steinalder, for 5000 år siden.
I det eneste tjernet på Helgøya, Åstjernet, har man funnet rester av kornslaget bygg som stammer fra den tiden. Det er også gjort funn av redskaper som flintdolker og steinøkser fra denne perioden.
Du er fremdeles midt i matfatet hva kornproduksjon og andre landbruksprodukter angår. Her er det mange driftige bønder som vet å utnytte øyas ressurser. Mjøsområdet er et av de beste stedene i landet for dyrking av matkorn, grunnet godt jordsmonn og stabilt klima.
Helgøya er plukket ut til å være med i et nasjonalt prosjekt (Utvalge Kulturlandskap) der det utøves en spesiell forvaltning for å ivareta kulturlandskap med store kulturhistoriske og biologiske verdier.
Mange varmekjære arter har sin innergrense på Østlandet nettopp her. Et eksempel på dette er eiketreet, den tåler dårlig vinterkulde. En av de blomstene som rangeres vakrest i vår flora, er orkideen. Bygda er rik på orkideer, her finner man 22 ulike typer, av totalt 36 viltvoksende i Norge. Det er også et faktum at det er en opphopning av såkalte klosterplanter på Nes, og i aller størst grad på Helgøya. Vi vet at Helgøya var under Mariakirken i Oslo, og at det derfor har vært et klostervesen her.
I siste halvdel av 1800-tallet ble det anlagt to store kalkovner i Bergevika på Helgøya. Fjell ble sprengt ut like ovenfor Bergevika og fraktet på skinneganger nedover til ovnene. Disse ovnene er 10-12 meter høye og kan også sees i dag. Kalken ble fraktet med egne kalkbåter til brygger rundt hele Mjøsa.
Det har vært drift ved kalkovnene helt fram til 1950. Kalkovnene ble i kulturminneåret 2000 kåret til Ringsakers beste kulturminne.
Infoteket i Tingnes, et sesongåpent turistkontor, leier ut kajakk. Du kan leie enkel eller dobbel kajakk. Har du ikke padlet før kjører vi 3-timers introkurs fra slutten av mai gjennom hele sommeren. Sjekk vår nettside for datoene.
Drop-inn eller reserver på forhånd. Utleie skjer innenfor åpningstidene til Infoteket. 1.juni – 21.juni Lør kl 11.00-16.00 Søn kl 11.00-16.00 22.juni – 16. august Man – Søn kl 11.00-17.00
Infoteket organiserer i tillegg padleturer med instruktør. De fleste padleturene går på Mjøsa og er halvdags-turer. Oversikt over turene finner du på vår nettside: www.infoteket.no
I nasjonal sammenheng er Ringsaker kirke ved sin størrelse og autentisitet et enestående historisk monument. Det er en av de kun 5 basilikaer i Norge er den eldste kirke i Ringsaker kommune. Den basilikale og eldste delen (hovedskip og to sideskip) er bygget ca. 1150 i Romansk stil (rundbuestil). Ved slutten av 1200-tallet ble kirka utvidet med tverrskip og en utvidelse av koret – og nå slår gotikken inn med spissere buer.
Tårnet fra 1684 bygget av Iver Helmen fra Gran, 64 meter over bakken er et av de 5 høyeste i Norge
Kirkas fremste klenodium er det tredelte alterskapet laget i Antwerpen ca. 1520. Alterskapet har over 120 utskårne figurer, malerier på begge sider, og er karakterisert som det mest fremragende stykke førreformatorisk kirkekunst i Norge.
I Ringsaker kirke er hvert eneste hundreår fra 1100-tallet til og med 2000-tallet representert i selve bygget og gjennom kirkekunst fra hvert hundreår. De fleste stilepoker gjennom kirkas snart 900-årige liv viser igjen i kirka: Den romanske rundbuestilen, gotikken, renessansen, barokken og empiren.
Map loading, please wait ...
Ved siden av å være en av landets mest interessante middelalderbygninger, er Ringsaker kirke i bruk som sognekirke med ukentlige gudstjenester og andre kirkelige handlinger – på samme måte i dag som for 850 år siden.
Alter tavle Ringsaker kirke (foto: Ringsaker kirke)
Mjøsa er Norges største innsjø, med sin lengde på 117 km og sitt areal på 365 km2 og Europas fjerde dypeste innsjø med sine 453 meter. Grunnet jordas krumning, er ikke Mjøsa så vannrett som det kan virke ved første øyesyn. Dersom du befinner deg i sør ved Minnesund og vil se Vingnesbrua i Lillehammer i nord, må du bygge et utsiktstårn som er 316 meter høyt.
Transport I gamle dager var Mjøsa en viktigere ferdselsåre enn vegene, både sommer og vinter. Da lå Nes midt i denne ferdselsvegen, og var dermed et sentralt sted å bo. På begynnelsen av 1800-tallet hadde Mjøsa en seilflåte for varetransport på omkring 250 båter. Det første dampskipet kom i 1840, og gikk i rute mellom Minnesund og Lillehammer. Skibladner ble sjøsatt på Mjøsa i 1856. Hver sommer går den fortsatt i rutetrafikk, og passerer daglig Nessundet.
« Hamar-Kapp-ferja» ble sjøsatt i 1951, og skulle knytte bygdene og byene ved Mjøsa tettere sammen. Den kunne ta med 20 biler og 400 passasjerer. Rutebåten fikk etter hvert stor konkurranse av bilene og bussrutene, og ble nedlagt etter få års drift. Det gikk også bilferge mellom Gjøvik og Mengshol på Nes fram til 1988 da Mjøsbrua ved Moelv ble åpnet.
I 1957 ble det bygget bru over sundet mellom Nes og Helgøya, høyden på brua ble tilpasset slik at Skibladner kunne passere under. Fram til da var øyingene avhengig av båt eller islagt fjord for å komme seg til fastlandet. I sundet mellom Nes og Helgøya har det til alle tider vært behov for båttrafikk. I 1928 kom den første motoriserte ferja i drift, den kunne ta to personbiler om gangen.
Vinterstid, de årene Mjøsa var islagt, foregikk transporten på isen. Det er mange dramatiske fortellinger om overfart på isen, særlig i vårløysinga. Mest kjent er Christian Krogh sin «Paa isa paa Mjøsa» fra 1901.
En annen kjent person fra norgeshistorien som har skrevet vakre ord om Helgøya, er Henrik Wergeland. På sin egen poetiske måte, har han beskrevet det vakre Mjøslandskapet:
(REISESKIZZE 1834)
Se som to Elskende Thotn- og Stange-Stranden
i Mjøsens Speil beskuende hinanden!
Men siig mig upartisk, hvo vandt,
hvo venest er, hvo fagrest smiler?
— — —
Umuligt; thi Skjøn-Helgø hviler
imellem begge som et Elskovspant.
Mjøsfiske
Natt til 1.mai går startskuddet for ørretfiske i Mjøsa, og det varer ut august. I Mjøsa finnes det storørret, altså ørret som lever på fiskediett. Den vanligste fiskemetoden for å fange storørret er trolling eller dorging. Det vil si at det fiskes fra båt der en eller flere sluker trekkes etter båten.
Det finnes 20 fiskearter i Mjøsa. I tillegg til ørret er det gjedde, abbor, mort, vederbu, brasme, sik, harr, lagsild, krøkle, lake, laua, ørekyte, nipigget stingsild, hork, steinulke og hornulke.
Vannkvalitet
Mjøsa har vært og er fremdeles drikkevannskilde for mange.
På begynnelsen av 1970-tallet var Mjøsa kraftig forurenset. Det ble da satt i gang en miljøaksjon, kalt Mjøsaksjonen, for å reduserer forurensning og sikre en trygg og bærekraftig vannforsyning til områdene rundt. Det ble bygget renseanlegg i byer og tettsteder, jordbruk og industri ble pålagt å redusere utslipp. Mjøsa ble friskmeldt, men vi må hele tiden tenke over hva vi gjør slik at vi tar godt vare på «fjorden» vår.
Vet du forresten hvorfor lokalbefolkningen kaller Mjøsa for «fjorden»? Jo, det har med overtro å gjøre, før i tida betydde det ulykke dersom man kalte innsjøen ved navnet sitt.
På bildet ser vi at mjølka ble fraktet med båt til nærmeste meieri, i likhet med andre landbruksprodukter. (Bilde: Anno Museum)
(Unik flora langs Biestien – bilde: Helgøya Bie v/ Rakel Berg)
(Bilde: Frederik Garshol)
På bildet ser vi at mjølka ble fraktet med båt til nærmeste meieri, i likhet med andre landbruksprodukter. (Bilde: Anno Museum)
Helgøya båthavn. (Bilde: Ringsaker kommune)