Forfatter: Renee

Poteten, som opprinnelig kom fra Peru, kom til Norge først på begynnelsen av 1800-tallet.

Folkevekst og fattigdom satte harde rammer til jordbruk og matproduksjon for den nye nasjonen i 1814. Mange erfarte under nødsårene 1807-14, at poteten kunne gi mat når kornet sviktet i et uår og bidra til større sikkerhet. Etter 1814 ble potetdyrking vanlig over hele landet og et stadig viktigere supplement til kornproduksjonen. Poteten tålte bedre regn og kulde og kunne dyrkes lenger mot nord og høyere til fjells enn korn. Den kunne høstes tidlig og spises før kornet ble modent, og den kunne lagres for vinteren. Med den måtte lagres frostfritt, i jordkjellere eller i murte kjellere som folk begynte å bygge. Husmenn erfarte at poteten var tilpasningsdyktig og ga større avkasting enn korn på skrinn jord, og bidro derfor til å brødfø familien.

For storbønder på Østlandet og i Trøndelag var fallet i kornprisene mer avgjørende for å ta opp potetdyrking i stort omfang enn matsikkerhet. Poteten ble råstoff i spritproduksjon og salgsprodukt da brennevinsproduksjonen ble frigitt fra 1816. Med lovreguleringer i 1830-årene som favoriserte større produsenter, ble brennevinsproduksjonen konsentrert til de store gårdene på breibygdene på begge sider av Mjøsa og i Trøndelag. Etter hvert gikk bøndene sammen i andelsbrennerier som var forløpere til landbrukssamvirket.

På bildet fra ca. 1905 kan du se både et slikt andelsbrenneri og et meieri som lå i Gaupen.

Poteten var en viktig faktor i omleggingen av jordbruket fra midten av 1800-tallet og inn i de første tiårene på 1900-tallet med større vekt på engdyrking. Poteten inngikk i vekstskiftet mellom åker og eng, og potetarealene økte over hele landet.

I dag dyrkes det store arealer med potet her i kommunen.

Bilde: Anno museum

Topografisk har Nes & Helgøya en optimal form med tanke på solinnstråling og drenering. Sammen med næringsrik jord har dette gitt grunnlag for bosetting og dyrking av mat i årtusener. De første menneskene slo seg ned i Mjøsregionen i yngre steinalder, for 5000 år siden. I det eneste tjernet på Helgøya, Åstjernet, har man funnet rester av kornslaget bygg som stammer fra den tiden. Det er også gjort funn av redskaper som flintdolker og steinøkser fra denne perioden.er.

Mjøsregionen er et av de beste stedene i landet for dyrking av matkorn. Dette skyldes et godt jordsmonn og stabilt klima. Tradisjonelt sett blir det dyrket bygg, rygg og hvete. De siste årene har noen bønder også begynt med dyrkning av Spelt mel. Spelt er urkorn og regnes som opphavet til den moderne hveten. Det er gjort funn som tyder på at spelt har vært dyrket i Norden i minst 4500 år. Spelt betyr korn med skall fordi kornet ligger innpakket i agner også etter tresking. Derfor må kornet avskalles i en egen maskin før det kan males. Spelt åkre finner du rundt gården Ousdal, noen få km nord for Tingnes.

På Nes og Helgøya finner du noen av landets største solbærprodusenter. I Norge er solbær trolig blitt dyrket siden 1700-tallet, og det var klostervesenet og munkene som først startet med bærdyrking her. De hentet også inn frø og podekvister, slik at området her fikk en særstilling hva bær- og fruktdyrking angår.

Nes og Helgøya var tidligere kjent for sine frukthager, og er et av de områdene som egner seg best for fruktdyrking i Norge. De slake hellingene ned mot Mjøsa, det gode jordsmonnet og det stabile innlandsklimaet bidrar til dette. Jordbær har i hele etterkrigstida vært den viktigste bærsorten. Kise forsøksstasjon på Nes har i løpet av sine 50 års eksistens utprøvd 150 jordbærsorter. Mange år hadde bygda her egen jordbærfestival.

I 1946 ble det plantet hele 11 000 frukttrær på Nes. Men utover på 60-tallet økte importen av mer eksotisk frukt som bananer og appelsiner. Det, kombinert med dårlig avling pga frostskader etter noen kalde vintre, gjorde sitt til at mange sluttet. I dag er det igjen en økende interesser for hager, frukt- og bærdyrking. På din sykkeltur i dag vil du få se jorder med rader av bringebærbusker, jordbæråkrer og frukthager. Flere av gårdene tilbyr selvplukk i sesongen. Se etter skilt ved vegen og ta med egen beholder/bøtte!

Braastad Epler (foto: Midt i Mjøsa)

Mølstad vestre (foto: Midt i Mjøsa)