Forfatter: Renee

Utvandring

Utvandringa fra Nesbygda startet i 1848. I løpet av 55 år reiste hele 2622 personer fra bygda. Hvis alle hadde reist på en gang ville bygda ha vært nesten folketom, men fordi utvandringen gikk over så mange år, ble familier berørt over 3 generasjoner. Flertallet av utvandrerne kom fra husmanns- eller arbeiderklassen. De flyttet trolig helst fra gjeldsbyrden, men også for å slippe unna standsforskjellen, eller de var eventyrlystne. Vi vet at flere emigranter tok navnet til gården de jobbet på eller bodde på husmannsplass under. Noen tok også navnet Ness etter bygda de dro fra. Bilde øverst er fra Linnerud (kred. Anno Museum)

Utvandrerne måtte først komme seg med båt til Eidsvoll, deretter med tog til Kristiania, og så båt «over dammen». De fleste nesninger havnet i Midtvesten. Det foregikk mye brevveksling mellom de som dro og de som ble igjen. De skrev om hverdagslivet sitt, og også om ting som skjedde i hjembygda. Nes kirke ble utsatt for en dramatisk brann i 1888, noe som ble nevnt i mange brev, og gjorde stort inntrykk på emigrantene.  Før 1870 var det bare Nes hovedkirke og Baldishol kirke de kunne ha blitt døpt, konfirmert eller viet i, og mange hadde et nært forhold til kirken ute på neset.

Det var ikke bare men som dro. Helen Rønningen fra Helgøya utvandret til Amerika i 1882.

Bilde: Anno museum.

 

Sykkeltur: ‘I Prøysens rike’

Se kart: I Prøysens rike

Turbeskrivelse:
Turen starter ved Parkeringsplassen til Mjøsa Ferie & Fritid.

Sving til høyre når man jører ut fra campingplassen og inn på Bureiservegen. Herfra er det en bratt oppopverbakke i ca 2 km. Til venstre ved T-krysset og videre oppoverbakken gjennom åkrene frem til man kommer til Kvarstad gård etter ca 1 km.

Vegen fører forbi Kvarstad (mulighet for en kaffe). I t-krysset tar man til høyre inn til Rørsvegen. Etter 1,1 km svinger man til venstre inn på Rennbergsvegen. Følg vegen i ca 1,6 km og ta til høyre inn på Amsvegen. Etter 2,6 km kommer man til FV84. Her tar man til venstre.

Etter 3,2km – rett etter man har passert en storgård ved navn Hersoug på venstre siden – tar man til høyre inn på Nyhushøgda. Denne grusvegen følger man i 3,2 km frem til man kommer til Åshøgdvegen.
(Obs! Hvis man ønsker å besøke Ringsaker kirke tar man til venstre her og følger Åshøgdvegen i 2,3 km. Samme vegen tilbake.)

Her svinger man til høyre. Etter 2,4km på Åshøgdvegen sykler man til venstre inn på Stolvstadvegen.
(Obs! Ønsker man ikke å besøke Prøysenhuset kan man fortsette på samme vegen)

Etter 1 km på Stolvstadvegen tar man til venstre inn på Stolvstadlia. Etter noen svinger kommer man til Prestvegen og tar til venstre. Følger man denne vegen i ca 1 km ser du området til Prøysenhuset og kan parkere sykkelen.

Etter besøket i Prøysehuset sykler man samme vegen tilbake til man er tilbake på krysset med Åshøgdvegen og tar til venstre. Etter 1,9km kommer man til FV84 og svinger til venstre. Man følger FV84 / Ringsakervegen i 4,2 km. Så tar man til høyre og følger Nesvegen over E6 tilbake til Mjøsa Ferie og Fritidssenter.

Edel Design

Velkommen til vår lille oase av rå eleganse i rene naturmaterialer! Et besøk i galleriet vårt her hos Edel Design er et positivt påfyll. Kle deg i genuin vakker velvære – designet og produsert her på Alhaug gård, Midt i Mjøsa.

​Galleriet er åpent hele året – men varierer med årstid. Sjekk websiden vår www.edeldesign.as

Kontakt:
Edel Design – Edel Urstad
Duengerhøgda 405, Nes – Hedmark
tlf +47 915 45 843
post@edeldesign.as
www.edeldesign.as

Edel Design

 

Galleri Fjellsol

Kunst- og musikkgalleri
Galleri Fjellsol er Innlandets uslepne diamant av et kunst- og musikkgalleri. Galleriet viser utstillinger med billedkunst av Liv C Fjellsol. Og arrangerer en eksklusiv konsert hver måned hele året og et tverrfaglig foredrag hvert kvartal. Møt opp i bygda og opplev verden!
Kontakt:
Liv C Fjellsol – Galleri Fjellsol
Mengsholvegen 4a, Stavsjø
tlf +47 454 21 200
Facebook side

Toftes Gave

Gården Nedre Sund er en av de eldste på Helgøya. I 1877 ble gården kjøpt av grosserer Andreas Tofte fra Christiania. Her skulle det bygges et hjem for «vandartede og forvillede» gutter. Det var i hovedsak gutter fra hovedstaden som kom hit, men gutter fra hele Østlandsområdet har nok vært truet med Toftes Gave, som institusjonen ble hetende.
Toftes Gave regnes som Norges første barnevernsinstitusjon. I perioden 1878 – 1949 tilbrakte 3200 gutter store deler av ungdomstida si her.

Bygningsmassen i tunet ble tegnet av arkitekt Georg Andreas Bull, bror til den enda mer kjente fiolinisten Ole Bull. Mesteparten av disse husene står her den dag i dag.

Da guttehjemmet ble nedlagt i 1949, var det fremdeles Oslo kommune som eide gården, og den ble da omgjort til et hjem for psykisk utviklingshemmede. I 1991 overtok Ringsaker kommune Nedre Sund, og den er i dag en del av tjenestetilbudet i Nes omsorgsdistrikt.

Helgøyas historie

Få steder her i landet har en så lang og spennende historie som Helgøya. Allerede lenge før Norge ble samlet til ett rike, er øya nevnt i sagaen. Med sin strategiske beliggenhet midt i det bredeste av Mjøsa, og kanskje ikke minst på grunn av sitt gode jordbruk, ble Helgøya en ettertraktet eiendom. I Halvdan Svarte sin saga, nedskrevet av Snorre Sturlasson, får vi for første gang høre om Helgøya i skriftlige kilder. Vi hører om konflikt og slag mellom kong Øystein som hadde sitt kongssete på Hovinsholm, og Halvdan Svarte. Ute på Hovinsholmen på sydspissen av Helgøya, finnes spennende spor etter forfedrene våre. Her er en stor gravhaug og et interessant anlegg. På Hovinsholm lå også fylkeshovet, der de norrøne guder var midtpunkt under vikingtidas rituelle handlinger.

Et hov lå også der hvor middelalderkirken Nes kirke ligger, på andre sida av Nessundet.

Geologi

Berggrunnen som Helgøya er bygget opp av, ble til for ca. 500 mill. år siden. Da var denne delen av Østlandet dekket av hav. Regn- og smeltevann fra fjellet rundt førte med seg leire, sand og grus, som ble avsatt lagvis på havbunnen. I havet levde alger og flere slags krebsdyr, og restene av de sank ned og ble til den kalksteinen vi i dag kaller «Mjøskalk». Etter ca 100 mill. år trakk havet seg tilbake, og vi fikk en periode med bevegelser i jordskorpen. De flere tusen meter tykke lagene på havbotnen sprakk opp, og ble skjøvet sammen og dannet store folder.

Sedimentlagene ble dermed stående mer eller mindre på høykant. Seinere ble toppen av foldene slitt ned av vær, vind og is, slik at kanten på lagene kom fram i dagen. Denne prosessen tok nærmere 150 mill. år.

To store folder går nesten øst-vest over midten av Helgøya (se bildet nederst). Den på sørsiden er minst nedslitt og dermed høyest (Eksberget). Mellom foldene dannet det seg en skåleformet «trau», der Mjøskalken er dekket av et skiferlag. Der «trauet» endre i Bergevika – på Østsiden av øya – ligger kalken helt opp i dagen og er lett tilgjengelig.

Under istida, for ca 10.000 år siden, og under den seinere nedsmeltingen, ble løsmassene avsatt og flyttet på. Dette geologiske grunnlaget, har sammen med dyktige bønder gjennom 5000 år, skapt det vakre kulturlandskapet du nå befinner deg i.

Når vi snakker om geologi, får tidsbegrepet vårt en utvidet dimensjon. Tenk at det tok 1000 år å danne 1 millimeter kalkstein. Kalksteinen i Bergevika er, som tidligere nevnt, mest kjent som «Mjøskalken» Fra 1860-tallet og fram til 1950, ble det brent kalk i store ovner i Bergevika. Steinen ble sprengt ut av fjellet ovenfor vika, og trillet på skinneganger ned til ovnene der kalken ble brent. Kalken ble så fraktet rundt i Mjøsområdet med båter som la til kai i Bergevika. En av ovnene du ser er så og si intakt, og er et kulturminne vel verdt et besøk.

Den kalkrike jorda, sammen med et godt vekstklima, har gitt vilkår for en uvanlig rik flora. Det er registrert 450 viltvoksende arter på Helgøya, og det er mye i et område som ligger så langt nord.

Bilde: Halvdan Carstens

Rundt herlige Helgøya

Helgøya i Mjøsa er Norges største innlandsøy, og en rundt-tur er akkurat passe lang for en fin vårsykkeltur. Bortsett fra en motbakke på drøyt fem hundre meter, er dette en ganske lettsyklet runde som kan passe for de fleste, inkludert familier med sykkelvante barn fra ti års alder.

Underveis sykler man gjennom et levende og åpent kulturlandskap med flott utsikt over Mjøsa og bygdene rundt. Fra vestsiden av Helgøya er det kun en kort vandring opp til utsiktspunktet Eksberget, 331 moh. Ved Skurven, på nordvest siden av øya, er det en fin rasteplass og et stort grøntområde. Her er det også mulig å sette opp telt for 1-2 overnattinger.

Parkering i tingnes eller ved Sund/ Båthavna på Helgøya. Den anbefalte sykkelrute fører over både asfalt- og grusveger. OBS. Ruta er ikke skiltet så ta med et kart eller last ned ruta på mobiltelefon.

(Av: Øyvind Wold)

Sykkeltur: Helgøya Rundt og Lille Helgøya Rundt

Sykkeltur i Prøysen-land

Sykkeltur i Prøysen-land
På Nes og Helgøya i Ringsaker finner du fredelige småveier gjennom noe av Norges fineste og mest velholdte kulturlandskap. Avstandene er overkommelige og severdighetene er mange, her ligger bordet dekket for opplevelsesrike lavpuls-turer på to hjul.

Tekst og foto: Øyvind Wold

Turist midt i Mjøsa
Nes-halvøya strekker sørover fra Moelv. Siden dette blir «feil» side av E6 for turistene som søker mot fjell og vidder, er det mange som ikke kjenner idyllene her på Mjøsas østside. Tar du med sykkelen hit vil du finne et nett av trivelige bygdeveier gjennom et tradisjonsrikt og harmonisk landskap med store åkre, dyr på beite, historiske praktgårder og gedigne eike-aller. På sykkelsetet rekker du også å få med deg et det bilistene går glipp av; vell av markblomster i veikanten og på forsommeren en nesten bedøvende godlukt fra hegg og syrin.

Utsyn i særklasse
Det er ingen grunn til å sykle fort langs de smale veiene, da kan du lett gå glipp av noen virkelig suverene utsiktspunkter over Mjøsa, åsene og bygdene rundt. Vil du ha ekstra godt utsyn kan du legge turen opp til Duengerhøgda, Trostberget eller Rundhaugen gravhaug, ved Aske gård på Nes. På disse stedene kommer du opp i rundt tre hundre meters høyde, og Mjøsa ligger som et innlandshav foran deg. De fleste vil være likevel fornøyd med utsikten man får bare ved å sykle den lett kuperte asfaltveien rundt selve Helgøya (18 km).

Attraksjoner
Helgøya på nesten tyve kvadratkilometer, er landets største innlandsøy og har vært bebodd siden flere tusen år før kristius. Det er flere steder verdt å besøke her, ikke minst Skafferiet kafe og landlivsbutikk på Hovinsholm gård, helt sør på øya. Her serveres ekte hjemmebakst og lunsjretter med varer fra lokale gårder. Stedet har vunnet en rekke priser, og med sin usedvanlig idylliske beliggenhet og kongeutsikt til Mjøsa, er stedet et «must» for syklister i området. De store grøntområdene/ badeplassene ved Skurven og Tingnes er også fine steder å strekke på beina.
Andre besøksmål på Helgøya kan være den møysommelig gjenskapte 1800-tallshagen på storgården Hovelsrud, bare en drøy kilometer vest for Skafferiet. Salg av syltetøy og saft av frukt fra egen hage, omvisning på søndager.
På Neshalvøya er Ringsaker middelalderkirke, det nye Prøysensenteret, Snilsberg familiepark og Sveinhaug gård og (godværs-) kafe de store attraksjonene. I tillegg er det mulig å besøke flere lokale gårdsutsalg, gallerier og brukskunstutsalg.

Aktuelle ruter
Nes og Helgøya er akkurat passe stort til å kunne utforskes på en helg, det er flere naturlige utgangspunkter for å starte sykkelturen. Fra Brumunddal togstasjon ut til Tingnes tettsted (matbutikk, restaurant og overnatting), er distansen 19 km via Kvarbergsvika. For å slippe unna den tidvis mye trafikkerte Fv.212, bør du ta til venstre inn på grusvei like sør for Nerlien gårdovernatting på Nes, og følge mer eller mindre bilfrie gårdsveier mot Evenstad, Snippsand og Grefsheim. Denne alternative ruta er noe lenger, men gir langt mindre stigning.

Starter du fra Moelv stasjon i nord, er det 22 km sørover på raskeste vei, Fv.213, til Tingnes. En fredeligere og enda mer naturskjønn rute går via Ringsaker kirke, Samsal, Gjølstad, Heggenhaugen, Mengshol og Gjestvang. Da sykler man dels et stykke opp i åssiden, og dels helt nede ved Mjøsa, gjennom skogholt, bølgende åkre, små grender og enkelte hyttefelt.

Ønsker du en litt lengre tur, er Hamar et høyst aktuelt sted å starte. Nasjonal sykkelrute nummer 7, kjent som «Mjøstråkk», går i usedvanlig fine omgivelser på vei mot Brumunddal. Den starter på turveiene nordover og rundt den vakre Domkirkeodden og fortsetter på delvis helt bilfri vei i vannkanten mot Jessnes. Derfra på snirklete grusveier oppover åsen forbi Ile-gårdene og Jevanol før det går ned til Brumunddal. Denne etappen er 17 km.

 

Fakta
Vanskelighetsgrad: gjennomgående relativt lett. Noen lange bakker, men de er stort sett ganske slake. Et unntak er imidlertid når man skal starte sørover på selve Helgøya, der man stiger 100 meter på litt over en kilometer opp mot Helgøya kirke.
Veistandard: lett blanding av asfaltveier og grusveier, merket sykkelrute på Helgøya går delvis på lettsyklet skogsti på vestsiden av øya.
Trafikk: en del trafikk langs Fv. 212 og 213, ellers generelt lite
Aktuelle sykkeltyper: både terrengsykler og hybridsykler kan brukes
Tursykkelsesong: ca 15. mai – 1. oktober
Aktuelle kart: Mjøstråkk 1:100 000, Hedmark fylkeskommune, Mjøsbyene 1:50 000, Nordeca, et detaljert kart over Helgøya finnes på nettsiden til terrengsykkelrittet Helgøyatråkket; http://www.helgoyatrakket.no/index.php/rittinfo/loypekart-og-loypeprofil

Klokketårn

På sykkelturen din vil du ganske sikkert se klokketårn som pryder mange gårdstun. Hedmarken er et av områdene der utbredelsen av klokketårn er størst; alle store gårder hadde matklokke med staselig tårn. På bildet vises klokketårnet på Hoel gård (bilde: Hoel gård), nær Tingnes.

Byggetradisjonen med matklokker ble utbredt i første halvdel av 1800-tallet. Rundt 1950 stilnet lyden fra klokkene hen i møtet med armbåndsur og rasjonalisering. Klokkene ble i sin tid brukt til å ringe inn arbeidsfolket til måltider, i tillegg ble de brukt ved spesielle anledninger som begravelser og bryllup, og også for å varsle om brann. Hver klokke hadde sin egen klang, og det sies at hestene gjenkjente klokka på sin hjemgård. I dag oppfordres det til å ringe i matklokkene 1.pinsedag, ellers har de mest funksjon som pryd, et stykke brukskunst med en unik historie.

Klokketårn på stabburet på Hoelstad gård. bilde Renée Dekker
Klokketårn på låven til Aske gård. Bilde: Renée Dekker