Kunst- og musikkgalleri
Galleri Fjellsol er Innlandets uslepne diamant av et kunst- og musikkgalleri. Galleriet viser utstillinger med billedkunst av Liv C Fjellsol. Og arrangerer en eksklusiv konsert hver måned hele året og et tverrfaglig foredrag hvert kvartal. Møt opp i bygda og opplev verden!
Kontakt:
Liv C Fjellsol – Galleri Fjellsol
Mengsholvegen 4a, Stavsjø
tlf +47 454 21 200
Facebook side

Gården Nedre Sund er en av de eldste på Helgøya. I 1877 ble gården kjøpt av grosserer Andreas Tofte fra Christiania. Her skulle det bygges et hjem for «vandartede og forvillede» gutter. Det var i hovedsak gutter fra hovedstaden som kom hit, men gutter fra hele Østlandsområdet har nok vært truet med Toftes Gave, som institusjonen ble hetende.
Toftes Gave regnes som Norges første barnevernsinstitusjon. I perioden 1878 – 1949 tilbrakte 3200 gutter store deler av ungdomstida si her.

Bygningsmassen i tunet ble tegnet av arkitekt Georg Andreas Bull, bror til den enda mer kjente fiolinisten Ole Bull. Mesteparten av disse husene står her den dag i dag.

Da guttehjemmet ble nedlagt i 1949, var det fremdeles Oslo kommune som eide gården, og den ble da omgjort til et hjem for psykisk utviklingshemmede. I 1991 overtok Ringsaker kommune Nedre Sund, og den er i dag en del av tjenestetilbudet i Nes omsorgsdistrikt.

Få steder her i landet har en så lang og spennende historie som Helgøya. Allerede lenge før Norge ble samlet til ett rike, er øya nevnt i sagaen. Med sin strategiske beliggenhet midt i det bredeste av Mjøsa, og kanskje ikke minst på grunn av sitt gode jordbruk, ble Helgøya en ettertraktet eiendom. I Halvdan Svarte sin saga, nedskrevet av Snorre Sturlasson, får vi for første gang høre om Helgøya i skriftlige kilder. Vi hører om konflikt og slag mellom kong Øystein som hadde sitt kongssete på Hovinsholm, og Halvdan Svarte. Ute på Hovinsholmen på sydspissen av Helgøya, finnes spennende spor etter forfedrene våre. Her er en stor gravhaug og et interessant anlegg. På Hovinsholm lå også fylkeshovet, der de norrøne guder var midtpunkt under vikingtidas rituelle handlinger.

Et hov lå også der hvor middelalderkirken Nes kirke ligger, på andre sida av Nessundet.

Berggrunnen som Helgøya er bygget opp av, ble til for ca. 500 mill. år siden. Da var denne delen av Østlandet dekket av hav. Regn- og smeltevann fra fjellet rundt førte med seg leire, sand og grus, som ble avsatt lagvis på havbunnen. I havet levde alger og flere slags krebsdyr, og restene av de sank ned og ble til den kalksteinen vi i dag kaller «Mjøskalk». Etter ca 100 mill. år trakk havet seg tilbake, og vi fikk en periode med bevegelser i jordskorpen. De flere tusen meter tykke lagene på havbotnen sprakk opp, og ble skjøvet sammen og dannet store folder.

Sedimentlagene ble dermed stående mer eller mindre på høykant. Seinere ble toppen av foldene slitt ned av vær, vind og is, slik at kanten på lagene kom fram i dagen. Denne prosessen tok nærmere 150 mill. år.

To store folder går nesten øst-vest over midten av Helgøya (se bildet nederst). Den på sørsiden er minst nedslitt og dermed høyest (Eksberget). Mellom foldene dannet det seg en skåleformet «trau», der Mjøskalken er dekket av et skiferlag. Der «trauet» endre i Bergevika – på Østsiden av øya – ligger kalken helt opp i dagen og er lett tilgjengelig.

Under istida, for ca 10.000 år siden, og under den seinere nedsmeltingen, ble løsmassene avsatt og flyttet på. Dette geologiske grunnlaget, har sammen med dyktige bønder gjennom 5000 år, skapt det vakre kulturlandskapet du nå befinner deg i.

Når vi snakker om geologi, får tidsbegrepet vårt en utvidet dimensjon. Tenk at det tok 1000 år å danne 1 millimeter kalkstein. Kalksteinen i Bergevika er, som tidligere nevnt, mest kjent som «Mjøskalken» Fra 1860-tallet og fram til 1950, ble det brent kalk i store ovner i Bergevika. Steinen ble sprengt ut av fjellet ovenfor vika, og trillet på skinneganger ned til ovnene der kalken ble brent. Kalken ble så fraktet rundt i Mjøsområdet med båter som la til kai i Bergevika. En av ovnene du ser er så og si intakt, og er et kulturminne vel verdt et besøk.

Den kalkrike jorda, sammen med et godt vekstklima, har gitt vilkår for en uvanlig rik flora. Det er registrert 450 viltvoksende arter på Helgøya, og det er mye i et område som ligger så langt nord.

Bilde: Halvdan Carstens

Helgøya i Mjøsa er Norges største innlandsøy, og en rundt-tur er akkurat passe lang for en fin vårsykkeltur. Bortsett fra en motbakke på drøyt fem hundre meter, er dette en ganske lettsyklet runde som kan passe for de fleste, inkludert familier med sykkelvante barn fra ti års alder.

Underveis sykler man gjennom et levende og åpent kulturlandskap med flott utsikt over Mjøsa og bygdene rundt. Fra vestsiden av Helgøya er det kun en kort vandring opp til utsiktspunktet Eksberget, 331 moh. Ved Skurven, på nordvest siden av øya, er det en fin rasteplass og et stort grøntområde. Her er det også mulig å sette opp telt for 1-2 overnattinger.

Parkering i tingnes eller ved Sund/ Båthavna på Helgøya. Den anbefalte sykkelrute fører over både asfalt- og grusveger. OBS. Ruta er ikke skiltet så ta med et kart eller last ned ruta på mobiltelefon.

(Av: Øyvind Wold)

Sykkeltur: Helgøya Rundt og Lille Helgøya Rundt

Sykkeltur i Prøysen-land
På Nes og Helgøya i Ringsaker finner du fredelige småveier gjennom noe av Norges fineste og mest velholdte kulturlandskap. Avstandene er overkommelige og severdighetene er mange, her ligger bordet dekket for opplevelsesrike lavpuls-turer på to hjul.

Tekst og foto: Øyvind Wold

Turist midt i Mjøsa
Nes-halvøya strekker sørover fra Moelv. Siden dette blir «feil» side av E6 for turistene som søker mot fjell og vidder, er det mange som ikke kjenner idyllene her på Mjøsas østside. Tar du med sykkelen hit vil du finne et nett av trivelige bygdeveier gjennom et tradisjonsrikt og harmonisk landskap med store åkre, dyr på beite, historiske praktgårder og gedigne eike-aller. På sykkelsetet rekker du også å få med deg et det bilistene går glipp av; vell av markblomster i veikanten og på forsommeren en nesten bedøvende godlukt fra hegg og syrin.

Utsyn i særklasse
Det er ingen grunn til å sykle fort langs de smale veiene, da kan du lett gå glipp av noen virkelig suverene utsiktspunkter over Mjøsa, åsene og bygdene rundt. Vil du ha ekstra godt utsyn kan du legge turen opp til Duengerhøgda, Trostberget eller Rundhaugen gravhaug, ved Aske gård på Nes. På disse stedene kommer du opp i rundt tre hundre meters høyde, og Mjøsa ligger som et innlandshav foran deg. De fleste vil være likevel fornøyd med utsikten man får bare ved å sykle den lett kuperte asfaltveien rundt selve Helgøya (18 km).

Attraksjoner
Helgøya på nesten tyve kvadratkilometer, er landets største innlandsøy og har vært bebodd siden flere tusen år før kristius. Det er flere steder verdt å besøke her, ikke minst Skafferiet kafe og landlivsbutikk på Hovinsholm gård, helt sør på øya. Her serveres ekte hjemmebakst og lunsjretter med varer fra lokale gårder. Stedet har vunnet en rekke priser, og med sin usedvanlig idylliske beliggenhet og kongeutsikt til Mjøsa, er stedet et «must» for syklister i området. De store grøntområdene/ badeplassene ved Skurven og Tingnes er også fine steder å strekke på beina.
Andre besøksmål på Helgøya kan være den møysommelig gjenskapte 1800-tallshagen på storgården Hovelsrud, bare en drøy kilometer vest for Skafferiet. Salg av syltetøy og saft av frukt fra egen hage, omvisning på søndager.
På Neshalvøya er Ringsaker middelalderkirke, det nye Prøysensenteret, Snilsberg familiepark og Sveinhaug gård og (godværs-) kafe de store attraksjonene. I tillegg er det mulig å besøke flere lokale gårdsutsalg, gallerier og brukskunstutsalg.

Aktuelle ruter
Nes og Helgøya er akkurat passe stort til å kunne utforskes på en helg, det er flere naturlige utgangspunkter for å starte sykkelturen. Fra Brumunddal togstasjon ut til Tingnes tettsted (matbutikk, restaurant og overnatting), er distansen 19 km via Kvarbergsvika. For å slippe unna den tidvis mye trafikkerte Fv.212, bør du ta til venstre inn på grusvei like sør for Nerlien gårdovernatting på Nes, og følge mer eller mindre bilfrie gårdsveier mot Evenstad, Snippsand og Grefsheim. Denne alternative ruta er noe lenger, men gir langt mindre stigning.

Starter du fra Moelv stasjon i nord, er det 22 km sørover på raskeste vei, Fv.213, til Tingnes. En fredeligere og enda mer naturskjønn rute går via Ringsaker kirke, Samsal, Gjølstad, Heggenhaugen, Mengshol og Gjestvang. Da sykler man dels et stykke opp i åssiden, og dels helt nede ved Mjøsa, gjennom skogholt, bølgende åkre, små grender og enkelte hyttefelt.

Ønsker du en litt lengre tur, er Hamar et høyst aktuelt sted å starte. Nasjonal sykkelrute nummer 7, kjent som «Mjøstråkk», går i usedvanlig fine omgivelser på vei mot Brumunddal. Den starter på turveiene nordover og rundt den vakre Domkirkeodden og fortsetter på delvis helt bilfri vei i vannkanten mot Jessnes. Derfra på snirklete grusveier oppover åsen forbi Ile-gårdene og Jevanol før det går ned til Brumunddal. Denne etappen er 17 km.

 

Fakta
Vanskelighetsgrad: gjennomgående relativt lett. Noen lange bakker, men de er stort sett ganske slake. Et unntak er imidlertid når man skal starte sørover på selve Helgøya, der man stiger 100 meter på litt over en kilometer opp mot Helgøya kirke.
Veistandard: lett blanding av asfaltveier og grusveier, merket sykkelrute på Helgøya går delvis på lettsyklet skogsti på vestsiden av øya.
Trafikk: en del trafikk langs Fv. 212 og 213, ellers generelt lite
Aktuelle sykkeltyper: både terrengsykler og hybridsykler kan brukes
Tursykkelsesong: ca 15. mai – 1. oktober
Aktuelle kart: Mjøstråkk 1:100 000, Hedmark fylkeskommune, Mjøsbyene 1:50 000, Nordeca, et detaljert kart over Helgøya finnes på nettsiden til terrengsykkelrittet Helgøyatråkket; http://www.helgoyatrakket.no/index.php/rittinfo/loypekart-og-loypeprofil

På sykkelturen din vil du ganske sikkert se klokketårn som pryder mange gårdstun. Hedmarken er et av områdene der utbredelsen av klokketårn er størst; alle store gårder hadde matklokke med staselig tårn. På bildet vises klokketårnet på Hoel gård (bilde: Hoel gård), nær Tingnes.

Byggetradisjonen med matklokker ble utbredt i første halvdel av 1800-tallet. Rundt 1950 stilnet lyden fra klokkene hen i møtet med armbåndsur og rasjonalisering. Klokkene ble i sin tid brukt til å ringe inn arbeidsfolket til måltider, i tillegg ble de brukt ved spesielle anledninger som begravelser og bryllup, og også for å varsle om brann. Hver klokke hadde sin egen klang, og det sies at hestene gjenkjente klokka på sin hjemgård. I dag oppfordres det til å ringe i matklokkene 1.pinsedag, ellers har de mest funksjon som pryd, et stykke brukskunst med en unik historie.

Klokketårn på stabburet på Hoelstad gård. bilde Renée Dekker
Klokketårn på låven til Aske gård. Bilde: Renée Dekker

Poteten, som opprinnelig kom fra Peru, kom til Norge først på begynnelsen av 1800-tallet.

Folkevekst og fattigdom satte harde rammer til jordbruk og matproduksjon for den nye nasjonen i 1814. Mange erfarte under nødsårene 1807-14, at poteten kunne gi mat når kornet sviktet i et uår og bidra til større sikkerhet. Etter 1814 ble potetdyrking vanlig over hele landet og et stadig viktigere supplement til kornproduksjonen. Poteten tålte bedre regn og kulde og kunne dyrkes lenger mot nord og høyere til fjells enn korn. Den kunne høstes tidlig og spises før kornet ble modent, og den kunne lagres for vinteren. Med den måtte lagres frostfritt, i jordkjellere eller i murte kjellere som folk begynte å bygge. Husmenn erfarte at poteten var tilpasningsdyktig og ga større avkasting enn korn på skrinn jord, og bidro derfor til å brødfø familien.

For storbønder på Østlandet og i Trøndelag var fallet i kornprisene mer avgjørende for å ta opp potetdyrking i stort omfang enn matsikkerhet. Poteten ble råstoff i spritproduksjon og salgsprodukt da brennevinsproduksjonen ble frigitt fra 1816. Med lovreguleringer i 1830-årene som favoriserte større produsenter, ble brennevinsproduksjonen konsentrert til de store gårdene på breibygdene på begge sider av Mjøsa og i Trøndelag. Etter hvert gikk bøndene sammen i andelsbrennerier som var forløpere til landbrukssamvirket.

På bildet fra ca. 1905 kan du se både et slikt andelsbrenneri og et meieri som lå i Gaupen.

Poteten var en viktig faktor i omleggingen av jordbruket fra midten av 1800-tallet og inn i de første tiårene på 1900-tallet med større vekt på engdyrking. Poteten inngikk i vekstskiftet mellom åker og eng, og potetarealene økte over hele landet.

I dag dyrkes det store arealer med potet her i kommunen.

Bilde: Anno museum

Topografisk har Nes & Helgøya en optimal form med tanke på solinnstråling og drenering. Sammen med næringsrik jord har dette gitt grunnlag for bosetting og dyrking av mat i årtusener. De første menneskene slo seg ned i Mjøsregionen i yngre steinalder, for 5000 år siden. I det eneste tjernet på Helgøya, Åstjernet, har man funnet rester av kornslaget bygg som stammer fra den tiden. Det er også gjort funn av redskaper som flintdolker og steinøkser fra denne perioden.er.

Mjøsregionen er et av de beste stedene i landet for dyrking av matkorn. Dette skyldes et godt jordsmonn og stabilt klima. Tradisjonelt sett blir det dyrket bygg, rygg og hvete. De siste årene har noen bønder også begynt med dyrkning av Spelt mel. Spelt er urkorn og regnes som opphavet til den moderne hveten. Det er gjort funn som tyder på at spelt har vært dyrket i Norden i minst 4500 år. Spelt betyr korn med skall fordi kornet ligger innpakket i agner også etter tresking. Derfor må kornet avskalles i en egen maskin før det kan males. Spelt åkre finner du rundt gården Ousdal, noen få km nord for Tingnes.

Rundballer på åker

På Nes og Helgøya finner du noen av landets største solbærprodusenter. I Norge er solbær trolig blitt dyrket siden 1700-tallet, og det var klostervesenet og munkene som først startet med bærdyrking her. De hentet også inn frø og podekvister, slik at området her fikk en særstilling hva bær- og fruktdyrking angår.

Nes og Helgøya var tidligere kjent for sine frukthager, og er et av de områdene som egner seg best for fruktdyrking i Norge. De slake hellingene ned mot Mjøsa, det gode jordsmonnet og det stabile innlandsklimaet bidrar til dette. Jordbær har i hele etterkrigstida vært den viktigste bærsorten. Kise forsøksstasjon på Nes har i løpet av sine 50 års eksistens utprøvd 150 jordbærsorter. Mange år hadde bygda her egen jordbærfestival.

I 1946 ble det plantet hele 11 000 frukttrær på Nes. Men utover på 60-tallet økte importen av mer eksotisk frukt som bananer og appelsiner. Det, kombinert med dårlig avling pga frostskader etter noen kalde vintre, gjorde sitt til at mange sluttet. I dag er det igjen en økende interesser for hager, frukt- og bærdyrking. På din sykkeltur i dag vil du få se jorder med rader av bringebærbusker, jordbæråkrer og frukthager. Flere av gårdene tilbyr selvplukk i sesongen. Se etter skilt ved vegen og ta med egen beholder/bøtte!

Braastad Epler (foto: Midt i Mjøsa)
Mølstad vestre (foto: Midt i Mjøsa)